Vitnesbyrd

På denne siden vil du lese vitnesbyrd fra forskjellige troende.

Livet er Kristus

Paulus skriver i brevet filipperne at «for meg er livet Kristus og døden en vinning» (1:21). Dette er realiteten for meg. Det er ikke alltid like lett å tro det, det er heller ikke så ofte jeg føler det, men jeg VET det. Fordi Guds Ord kan ikke lyve. Jesus har vunnet meg retten til å være Guds barn, og han er livet mitt. Døden er det siste hinder fra å møte ham. Derfor er vinningen så uendelig stor på den andre siden.

Sigmund Fjære, 12.01.19

Omvendt til Gud fra et helt vanlig liv

Fram til jeg var 17 år gammel levde jeg et vanlig liv. Jeg var så heldig at mamma var hjemmeværende og frisk, så det var trygt og godt å komme hjem. Pappa sørget godt for oss økonomisk og tok oss med på mange spennende ferieturer. Vi var mye sosiale med familie og venner, og jeg hadde sunne interesser, drev f.eks mye med hest. Jeg tenkte ikke over at det var mye egoisme og krangling i hjemmet og var ikke klar over at det også var noen skadelige sider ved familiemiljøet der og måten vi ble oppdratt på, som jeg har forstått og erfart konsekvensene av i ettertid. Jeg var ikke blandt de mest populære på skolen, men ble heller ikke mobbet eller utestengt. Jeg hadde rolige ungdomsvenner som ikke festet og drakk noe særlig, men likte å henge litt her og der og brukte ikke tiden særlig nyttig heller. Kjæresten jeg hadde fra 14 til 16 år var nok den snilleste gutten jeg kunne komme borti, han gav meg gaver hele tiden, spanderte dyr mat veldig ofte og inkluderte meg i alt. Allikevel opplevde jeg en tomhet inni meg. I konfirmasjonstiden så jeg filmen Matrix på kino, det resulterte i at jeg fikk angst sammenhengende i 2-3 uker, med mange rare drømmer og masse tanker og spørsmål om livet og døden, sannheten og løgnen, og rådløshet om veien videre. Enda skulle det ta tre år før jeg forstod at det var Han, som er Veien, Sannheten og Livet, som hadde kalt meg til å søke han. Men søkende ble jeg, og etterhvert religiøs, og begynte å gå i kirken, men det var fortsatt noe som manglet. Jeg oppdaget gleden ved å hjelpe andre, og dro alene på besøk til ensomme eldre, men visste at de ikke var nok. Jeg hadde samtaler med en som drev biodynamisk landbruk, en som studerte sjamanisme og fant ut at jeg hadde varme hender, men jeg ble ikke overbevist om å gå videre med noe av dette. Det andre året på VGS, begynte jeg i klasse med ei bibeltro kristen. Jeg oppfattet meg da som kristen, og hun skjønte at jeg allikevel var søkende, og jeg merket at hun hadde noe av det jeg søkte, men det var enda en prosess å få meg dit at Bibelens Ord fikk bøye hjertet mitt for Jesus Kristus. Det skjedde først da jeg ble med klassevenninna mi på en samling med hennes menighet, og Frelseren fikk snakke personlig til hjertet mitt gjennom forkynnelsen. Etter det møtet, dro jeg på sommerbibelskole med den menigheten, og var som en fugleunge med åpent gap, så Den Rette Far til alt som kalles barn i Himmelen og på jorda fikk fylle meg med seg.

Hermana Ida Mathea Fjære, 15.07.19

De una hermana peruana

Creci en una familia que no asistía a una iglesia, tampoco creía en Dios, y las condiciones para vivir eran muy bajas. En mi familia somos 6 en total, 4 hermanos y mis padres. Recuerdo que cuando era niña leía algunos libros ilustrados de la Bíblia y tambien acerca del juicio donde todas las personas moririamos en un lago de fuego. Eso a mi me asustaba y tambien me daba tristeza. Doy gracias a Dios por haberme buscado y por cuidarme y guardarme en su camino! Descubri que la vida de un cristiano no es que todo va a estar bien, si no que aveces puede ser lo contrario. Pero es ahi donde nuestro Padre esta atento para ayudarnos, si se lo pedimos, y que Dios nos da batallas que el ve que son soportables para nosotros. Y que el siempre nos cuidará por que el ha prometido que estará con nosotros hasta el fin del mundo.

Oversettelse:

Fra en peruansk søster

Jeg vokste opp i en familie som ikke gikk i noen menighet, trodde heller ikke på Gud, og leveforholdene var veldig fattige. I familien min er vi totalt 6 stykker, 4 søsken og foreldrene mine. Jeg husker at da jeg var barn leste jeg noen illustrerte Bibelbøker, der det også sto om dommen der alle mennesker må dø i en ildsjø. Dette skremte meg og gjorde meg trist. Jeg takker Gud for å ha lett og funnet meg, tatt vare på meg og bevart meg på veien! Jeg oppdaget at det i en kristens liv ikke er sånn at alt skal gå så bra, noen ganger kan det heller være motsatt. Men det da er det at vår Far er oppmerksom på å hjelpe oss, hvis vi ber ham om det, og at Gud gir oss kamper som han vet er overkommelige for oss. Og at han alltid vil ta vare på oss fordi han har lovt at han vil være med oss inntil verdens ende.

Natalia Rosa Quispe Layme 16.08.2019

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close