Rena Misjonshus

Noe fra møtet 25. oktober.

Vi holder fortsatt på med emmausvandrerne. Da Jesus skulle åpenbare seg for disse to, så brukte han han skriftene, profetene og loven. Det har vi noe å lære av. Han ville de skulle gjenkjenne han ut fra Guds Ord. Jesus er i sannhet en profet.

En fellessang

Sang og bibellesning 11. okt

Sang fra møtet 20. sept

Noe fra en lørdagskveld

Vi hadde lørdagskveld hjemme hos oss (Ida og Sigmund i Skogveien 10) i går kveld (lørdag 12. sept). Emmausvandrerne (Luk 24: 13 ff.) var teksten denne kvelden. En mektig tekst som har så mange perspektiver og poeng. Jeg gjentar noe av det vi møtte på i går kveld:

Navnet Emmaus betyr «foraktede» eller «varme kilder». Det kan altså ha to betydninger, men forskerne er ikke sikre. Uansett forteller det noe om Kleopas og medvandreren. De var foraktet; Jesus hadde jo vist seg som en som ikke var til å stole på. Han var korsfesta og lagt i graven. De hadde satset på noe som ikke viste seg å holde. Samtidig får de denne dagen, på reisen til Emmaus, del i de varme kildene. Jesus viser seg for dem, både legemlig, men åndelig også. De foraktede får del i varme kilder! Er det ikke fantastisk! Ser du hva dette kan bety for deg?

Vi hørte i går en kort tale over denne teksten av John Hardang. Han minte oss på tre perspektiver: De snakket sammen om Jesus. De lukket Jesus inn i nøden sin. Jesus åpnet øynene deres. Ta gjerne disse tre setningene med deg.

Jeg synes også denne teksten minner meg på at Emmaus ikke er stedet vi skal feste oss fast til. Kanskje må vi snu, sånn som de måtte, tilbake til Jerusalem. Det holder ikke at vi teoretisk vet hva som skjedde med Jesus, vi må oppsøke den frelsende Messias, i Jerusalem. Kanskje dette er litt uklare ord fra meg. Les gjerne teksten selv, og se hva du leser.

Vi fokuserte i går bare på de 5-6 første versene i denne beretningen. På neste møte ønsker vi å fortsette. God søndag!